 |
Hvitkløver - Trifolium repens
| Navn | Hvitkløver |
| Samisk navn | Vilgesluovvar |
| Latinsk navn | Trifolium repens |
| Familie | Erteblomstfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente så langt nord |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SS |
| Frø | Ikke i salg |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Staude som blir ca 10 cm høy og 1 m vid. Sprer seg via rotslående skudd. Den mest skyggetolerante av kløvertypene, men fungerer best som jorddekker i sol. Langt mer permanent en rødkløver. Tolererer noe fottrafikk. Nitrogenfikserende. Unge skudd kan spises på våren og blomsten kan brukes i te på sommeren.
Hvitkløver er svært rik på både pollen og nektar.
Urtekildens Planteleksikon om Hvitkløver
Formering av hvitkløver
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Bløtlegg frø i kaldt vann i 24 timer før de såes.
Deling: Tuedeles på våren.
Avleggere: Jordløpende stengler.
Skadeinsekter og sykdommer på hvitkløver
Liten bloddråpesvermer - Zygaena viciae: Utbredt men temmelig sjelden på Østlandet nord til Tyrifjorden i Buskerud. Larvene lever som plantespisere på gulflatbelg, tiriltunge, kløver (Trifolium) og vikke (Vicia) i opptil 3 sesonger.Tiriltungeblåvinge - Polyommatus icarus: Larvene lever som plantespisere på hvitkløver.